Norges hjemmefrontmuseum

44. Den norske handelsflåtens innsats

Innsatsen til den norske handelsflåte er vist ved dramatiske bilder fra sjøkrigen:
- en tankbåt i flammer
- en opprevet skipsside
- en konvoi i fart.

 

Et lyspunkt er bildet av Kong Haakon VII som overværer stabelavløpningen av den første nybygging under krigen. Båten bar Kongens navn. Da den norske regjering i april 1940 overtok bruksretten over alle norske skip utenfor tysk kontroll, etablerte den verdens største rederi, Nortraship. Til sammen 1081 norske skip ble satt inn i alliert tjeneste.
I de fem krigsår tok norske skip del i alle allierte sjøoperasjoner av betydning verden over. 75 mill. tonn olje og 70 mill. tonn tørrlast ble transportert over alle hav.
Inntektene fra handelsflåten ga ikke bare der norske regjering en uavhengig økonomisk stilling blant de allierte, men også en solid posisjon. Regjeringen kunne således betale både utefronten utgifter og påløpne renter og avdrag på førkrigslån.

 

Men tapene ble uhyggelig store. I 1940 krigsforliste 216 skip. Selv i 1942 med best mulig sikring gikk det gjennomsnittlig ned ett norsk skip annenhver dag. Da krigen i Europa var over 8. mai 1945 var 570 skip gått tapt, det vil si over 50 prosent av den samlede uteflåte. Innsatsen kostet 3734 personer livet. Tar vi med den norske marine som for en stor del besto av sjøfolk i eskortefart, går total tapet på sjøen opp i over 4500 personer.

 

Etter krigen spilte handelsflåten en viktig rolle for å skaffe midler til å gjenreise landet etter 5 års okkupasjon.

NHM

Norges Hjemmefront-museum - på toppen av Akershus Festning - er landets ledende institusjon for studier av norsk okkupasjonshistorie.

Mer informasjon om museet finner på museets egne nettsider.